Vanskelig

Jeg er nå mer avhengig av stillhet og ro enn hva jeg noen gang har vært. 

Jeg bruker mye fjellene, fysisk aktivitet er viktigere enn noen gang samtidig som jeg vet at det må finnes en grense, jeg prøver å ikke slite meg helt ut selv om det er vanskelig. 

Alt som foregår i familien nå gjør at jeg tenker "er dette på grunn av kreften?" pusser du opp huset nå fordi? selger du bobilen nå fordi? gjør du dette fordi? Det føles ut som om jeg ikke får en pause fra dette udyret. 

Jeg har akkurat kommet hjem fra røde kors programmet "ferie for alle" der jeg har vært med som frivillig i 7 år nå, det hjelper, der har jeg ikke tid til å tenke så mye, det liker jeg, og jeg skal om 3 uker på en ny tur. 

Det er flere i familien min som har kreft, men ikke denne typen, denne typen er mer aggressiv, og prognosene ikke så gode. 

Jeg prøver å takle så godt jeg kan

HcnJosefsen