Filosofering

Det sies at den største kunsten skapes på bunn, ikke misforstå, jeg er ikke på bunn typ depresjon, men på bunn typ LOST! Jeg regner med det snart kommer en isbjørn ut av stekeovnen min og min ikke eksisterende oppvaskmaskin står for middagen, for her "hjemme" er det ikke mye som gir noe særlig mening akkurat nå, jeg skriver "hjemme" i gåseøyne fordi det kjennes ikke riktig å kalle dette for et hjem. 

Kanskje det er en depresjon, nei, det er et savn, en lengsel etter noe mer, noe annet, og det er ikke noe godt å kjenne på. 

Mitt siste innlegg var frykt, og dette innlegget her har stått på vent siden, altså, i lang lang lang tid, det har endret navn flere ganger, jeg har begynt på teksten flere ganger, DELETE DELETE DELETE........ jeg kommer meg ingen vei, DELETE

Så stopper jeg opp og ser noe, innser noe, lærer noe og oppfatter.
Så kommer tanken, NÅ!!! SKRIV NÅ!!! Nei....

DELETE

Det heter beslutningsvegring og er en del av frykten.
Og det heter "hva gjør jeg??!!!??" Skriver her? Hvorfor det? Hva om noe leser?...

Det kjennes ut som om jeg befinner meg i en tornado og jeg prøver så godt jeg kan å gripe etter det jeg får tak i for å holde meg fast, den tingen er over, over til det neste, men så er det slutt, finn noe annet, hold fast, ok, 1 uke til da, 3 til neste, 2 måneder til det.... det går ikke an å leve slik.

Mennesker trenger stabilitet tror jeg, ihvertfall gjør jeg det.

Jeg elsker å gå i fjellet. 

HCNJosefsen